Enda godt en kan lage eget garn

Husker dere alt det fine Rauma-garnet jeg kjøpte for å strikke en lekker kjole med klokkeskjørt? Jeg husker det i alle fall godt, for etter å ha strikket mønsterborden (brukte en halvt time per omgang) to ganger og bli ferdig med hele skjørtet, oppdaget jeg at strikkefastheten var helt på ville veier. Det var mange timer med bortkastet arbeid.

Siden den gang har garnet vært på god vei til å bli et teppe; Great American Aran Afghan. Strikket et par ruter før jeg fant ut at jeg ikke hadde tålmodighet. Så skulle det bli en Paulie, altså en cardigan. Tror dere jeg tenkte på å sjekke strikkefastheten denne gangen? Neida, så denne ble jo også mislykket.

Etter å ha sjekket strikkefastheten kom jeg på at jeg kunne strikke en genser som jeg har strikket før. Vet at den er relativt kjapp å strikke, så da var det et greit prosjekt.

Så her er et litt dårlig bilde av resultatet:

Genseren er god og varm, men allerede etter noen få gangers bruk så begynner den å loe. Så på en måte kan jeg vel være glad for at det ikke ble en kjole som sikkert ville ta 150 arbeidstimer. Uansett er det utrolig irriterende. Da den andre jeg har som er maken bare loer litt, og den er mye brukt i over 2 år.

Ellers har det blitt litt spinning.

Dette er Amethyst fra Hilltop Cloud. Det er nok den beste ulla jeg har jobbet med. Den var som smør og var helt fantastisk myk og fluffy. Garnet går gradvis fra en lys nyanse til en mørkere.Hespet veier 110 gram og garnet er 300 meter langt. Dette er også mitt første forsøk på navajo-plying på rokken.

Har også gjort litt kjapp mønsterstrikk. Jeg er ikke all verdens på mønsterstrikk da spenningen på trådene sjelden blir lik, slik at resultatet blir litt bulkete. Øvelse gjør mester.

Det er da et par pulsvanter med tommel etter oppskriften Kenning mitts fra Knitscene.

Nå tar det vel litt tid før jeg har noe nytt å presentere. :)